I ditt fravær
Jeg går der du pleide å gå, i skygger som bærer din pust. Et rom som er fullt, men tomt – for minner kan aldri gi trøst. Tiden, den går så sakte, som om klokken selv står stille. Hver dag er et ekko av deg, hver natt en kamp uten…
Savn
Der vinden hvisker navnet ditt
Regnet trommet mot taket som en stille klagesang. Jeg satt ved kjøkkenbordet, fingrene mine strøk langs kanten av koppen jeg aldri klarte å fylle lenger. Lukten av kaffe hadde mistet meningen uten deg. Alt hadde mistet meningen uten deg. Døren knirket, den samme lyden som alltid hadde irritert deg, men…