Ord som såret dypest Var det meningen at jeg skulle være så tapper ? At det var slik jeg skulle lære å leve? Alene, ufortjent alene uten en familie jeg hadde så skjær, som jeg forgudet og var så takknemlig for hver eneste dag? At dette er forklaringen på hvordan…
Det var en tirsdag. Grå himmel og fuktig asfalt. Jeg hadde vært på jobb, klikket meg gjennom e-poster, daglig rutine, normalt, standard. Det var ikke noe som varslet om at denne dagen skulle bli annerledes, men likevel hadde jeg hatt en rastløshet i kroppen siden morgenkaffen. En slags uro jeg…
(Vers 1) Et siste lys brenner stille, skygger danser over tidens spor. En stemme som ingen kan høre, kaller meg hjem til nattens kor. (Refreng) Når natten hvisker farvel, en reise starter uten navn. Jeg slipper taket, faller fritt, i dødens rolige favn. (Vers 2) Ingen sorg, ingen anger, bare…
