(Vers 1)
Et siste lys brenner stille,
skygger danser over tidens spor.
En stemme som ingen kan høre,
kaller meg hjem til nattens kor.
(Refreng)
Når natten hvisker farvel,
en reise starter uten navn.
Jeg slipper taket, faller fritt,
i dødens rolige favn.
(Vers 2)
Ingen sorg, ingen anger,
bare minner som falmer bort.
En sti av stjerner viser veien,
der livet møter evighetens port.
(Refreng)
Når natten hvisker farvel,
en reise starter uten navn.
Jeg slipper taket, faller fritt,
i dødens rolige favn.
(Bro)
Kanskje finnes et annet sted,
der solen aldri går ned.
Eller kanskje bare stillhet,
et sted hvor alt er fred.
(Refreng)
Når natten hvisker farvel,
en reise starter uten navn.
Jeg slipper taket, faller fritt,
i dødens rolige favn.
(Outro)
Og om du lytter, hører du kanskje,
en sang i vinden, en stemme som var.
For døden er ikke en avslutning,
men starten på et evigvarende svar.