Dette diktet utforsker troens kraft og dens rolle som en kilde til håp og styrke. Det er skrevet for å berøre leseren og reflektere over religionens betydning i livets opp- og nedturer.
En stille bønn, en hvisken nær,
et håp som aldri visner her.
Gjennom mørke, gjennom tidens vei,
troen leder, og lyset er med deg.
En himmel åpner seg, vid og klar,
løfter sjeler fra der de var.
I hvert et blad, i hver en vind,
bor løftet fra en skaper mild.
Tro er mer enn ord og sang,
det er styrken når alt går galt en gang.
Et anker, en flamme, en evig ro,
troen er livet, hvor enn vi går, vi tror.
Hvor godt liker du denne teksten?
Du må logge inn for å vurdere teksten
