Dette diktet fanger kjærlighetens essens i ord – den universelle følelsen som knytter mennesker sammen på tvers av samfunnslag. Det er skrevet for å inspirere og vekke følelser.
Når hjertet taler
Under stjerners dans, i nattens favn,
finner kjærlighet sin egen havn.
Et blikk, et smil, et stille pust,
er nok til å tenne livets lyst.
Kjærlighet er ikke bare ord,
men handlinger som bærer spor.
Et løfte gitt med hjertets ild,
som varmer selv når alt står stille.
Det er stormer, det er fred,
et kart vi leser uten å se.
Kjærligheten spør ikke “hvor” eller “hvorfor”,
den bare er – en evig metafor.
Så hold den varsomt, men slipp den fri,
for kjærligheten vil alltid si:
“Jeg er din styrke, din dype ro,
den ene sannhet du alltid tror.”
Hvor godt liker du denne teksten?
Du må logge inn for å vurdere teksten
