Der vinden hvisker navnet ditt
Regnet trommet mot taket som en stille klagesang. Jeg satt ved kjøkkenbordet, fingrene mine strøk langs kanten av koppen jeg aldri klarte å fylle lenger. Lukten av kaffe hadde mistet meningen uten deg. Alt hadde mistet meningen uten deg. Døren knirket, den samme lyden som alltid hadde irritert deg, men…