Ord som såret dypest Var det meningen at jeg skulle være så tapper ? At det var slik jeg skulle lære å leve? Alene, ufortjent alene uten en familie jeg hadde så skjær, som jeg forgudet og var så takknemlig for hver eneste dag? At dette er forklaringen på hvordan…
Det var en tirsdag. Grå himmel og fuktig asfalt. Jeg hadde vært på jobb, klikket meg gjennom e-poster, daglig rutine, normalt, standard. Det var ikke noe som varslet om at denne dagen skulle bli annerledes, men likevel hadde jeg hatt en rastløshet i kroppen siden morgenkaffen. En slags uro jeg…
Hanna satt på trappen foran det lille huset og stirret ut på den tomme gaten. Det var senhøst, og luften bar med seg en blanding av fuktig jord og visne blader. Byen hadde aldri føltes mer øde, som om tiden hadde valgt å gå sakte nettopp her. Men hun ventet.…
