Det var en gang en skog som ingen våget å gå inn i. De eldste i landsbyen fortalte om en urgammel portal gjemt dypt inne blant trærne, en portal som kunne oppfylle ens villeste drømmer – eller slippe løs marerittene man ikke visste man bar.
En natt bestemte 12 år gamle Alva seg for å finne sannheten. Med en liten lykt og en kattunge ved navn Pjusken gikk hun inn i Mørkskogen. Trærne sto som tause voktere, og vinden bar en hviskende sang som ingen kunne tyde. Etter timer med vandring fant hun portalen – en buet steindør innvevd av glitrende ranker, lysende som stjerner.
Portalen talte. “Hva søker du, barn av menneskeheten?” Alva nølte, men sa til slutt: “Jeg vil finne motet til å beskytte de jeg elsker.” Portalen glødet sterkere, og ut fra dens lys trådte en vakt, halvveis menneske, halvveis skygge. Den ga Alva et skjold, formet av hennes egne drømmer og styrke.
På vei hjem kjempet Alva mot frykten i sitt eget hjerte. Hun forsto at portalen ikke bare gav gaver, men avslørte sannheter. I mørket fant hun sitt eget lys – motet som hadde vært der hele tiden.